Den 8. april mønstrer skipskaptein Thor Espedal av for godt og drar hjem til sin kone Anna, men pensjonisttilværelsen varer ikke lenge. Den 9. april blir Norge invadert av tyskerne, og kapteinen melder seg til Forsvaret. Han finner fram sin gamle secondløitnant-uniform fra befalskolen i 1902, og drar under hån og spott fra yngre og mer korrekt antrukne militære til nærmeste mobiliseringssted. Der møter han unnfallenhet, sviktende mot og pessimisme. Ukjente følelser for Espedal, som føler at plikt er plikt, og ansvar ikke er noe man kan unndra seg.