Den unge Jon Gabriel er fotokunstner. Dyktig på sitt område, men hjemløs i omgang med mennesker. Som type, attraktiv nok, men egentlig redd og uten tilhørighet i verden. 13-årige Flora er i mer konkret forstand hjemløs, men nærværende og tilstede i sin kamp for å klare seg. Hun er et barn med en livserfaring alt for stor for hennes unge alder, med en ytre tøffhet og direkthet som står i kontrast til hennes spinkle skikkelse. Slik finner vår fotokunstner seg målbundet i mer enn en forstand når den lille fuglungen av et gatebarn setter sitt blikk på ham og spør om han har et sted å bo. Hun slipper inn til ham, og på sin sære måte gir han henne nærhet. Ikke med ord og væremåter - men med en plakat. Hun vil ikke hete Flora - men Kim. "Kim" skriver han ned med store letrabokstaver på en pappbit - og hun er fortapt i ham.